Bærekraftig emballasje finnes i mange former. Organisasjoner og aktivister presser på for å stanse produksjonen av engangsplast, petrokjemisk og metallbasert emballasje og erstatte alt dette med resirkulert innhold og plantebaserte råvarer. Dette er utvilsomt ambisiøse mål. Og selv om de ikke er gjennomførbare i overskuelig framtid, tas det stadig skritt for skritt for å redusere bruken av «nye» råvarer i emballasje. Tross alt vil gjenbruk av kasserte emballasjematerialer bidra til å redusere takten vi tærer på jordens naturressurser i, og dessuten avlede betydelige mengder avfall som ellers ville havnet på en søppelfylling. I dette blogginnlegget lærer du alt om resirkulert innhold i emballasje.
Krav til resirkulert innhold i emballasje
En sentral strategi for å redusere bruken av nye materialer i emballasje er å erstatte noe av det nye materialet i emballasjen med resirkulert materiale. Ettersom et produkt med resirkulert innhold har varierende fysiske egenskaper og innebærer en kontamineringsrisiko, er det ingen enkel oppgave å endre en emballasjesammensetning til å inkludere resirkulert innhold. Emballasje har ytelseskrav som må tas i betraktning. Blant dem er følgende:
- Presentasjon, gjenkjennelig beholder og grafikk.
- Beskyttelse, holder innholdet intakt, ferskt og fritt for kontaminanter. Produktet holder forventet tid og tåler palletering og distribusjonsprosesser. Kan kjøles, fryses og/eller varmes i ovn eller mikrobølgeovn.
- Ytelse, tåler ferden gjennom automatiserte fyllelinjer, samt temperatur, fuktighet, forsegling, lukking, korkpåsetting og palletering.
Hva er resirkulert innhold
Resirkulert innhold deles inn i to typer: post-industrielt og post-forbruker. Post-industrielt resirkulert innhold kommer fra produksjonsavfall i fabrikker, noe som gjør det mer ensartet og mindre kontaminert og gir produkter av høyere kvalitet. Post-forbruker resirkulert innhold kommer derimot fra kommunale gjenvinningsstasjoner og har gjerne flere kontaminanter og større variasjon, noe som kan føre til lavere produktkvalitet og problemer under emballering. Derfor egner post-forbruker-materialer seg ofte bedre for produkter med mindre krevende ytelseskrav.
Forskjell på resirkulert innhold og resirkulerbarhet
Når et produkt merkes som at det inneholder «resirkulert innhold», betyr det at materialet kan ha sin opprinnelse i avfall eller ubrukte varer som er produsert under tilvirkning, snarere enn å komme fra post-forbruker resirkuleringsordninger. Produkter som merkes «resirkulerbare», kan derimot samles inn og bearbeides til nye materialer når de har gjort sin nytte.
{{cta-sample-request}}
Obligatorisk resirkulert innhold
Obligatorisk resirkulert innhold viser til regelverk som krever at en viss prosentandel resirkulerte materialer brukes i emballasje. For eksempel har europeiske plastprodusenter foreslått et obligatorisk EU-mål om 30 % resirkulert innhold i plastemballasje innen 2030. Dette initiativet er en del av det bredere EU-direktivet om emballasje og emballasjeavfall (PPWD), som setter resirkuleringsmål for ulike materialer, inkludert plast, for 2025 og 2030.
Målet er å redusere avhengigheten av nye materialer og bevege seg mot en sirkulær økonomi. Å sette endelige mål for resirkulert plast vil kreve samarbeid mellom myndigheter og bransjepartnere for å sikre en smidig gjennomføring.
Hva gjør gjennomføringen av resirkulert innhold utfordrende?
Som en del av emballasjeutviklingsprosessen baseres materialvalg og industriell design på en rekke faktorer:
- hvilket innhold som skal være i emballasjen,
- hvilket miljø som trengs for å levere produktet gjennom hele livssyklusen,
- hva tilvirkning og distribusjon vil kreve, og
- forbrukeratferden som er knyttet til bruken av produktet.
Disse elementene fører til kompleksitet, så ofte, særlig når det gjelder plast, kan en kombinasjon av materialer brukes for å oppnå best mulig resultat. Les mer om problemene og løsningene ved resirkulering av plast.
Typer resirkulerte materialer som brukes i emballasje
Plastemballasje
For plastemballasje plasseres resirkulert innhold ofte i et midtre lag, omgitt av andre lag for å opprettholde sikkerhet og ytelse. Denne strukturen beskytter produktet, sikrer ferskhet og gir glatte ytterflater for trykk eller etikettering. Riktig forsegling er avgjørende for emballasje som film, poser og pouches for å holde produktene trygge. Flerlagsstrukturer hindrer kontaminanter i å nå produktet. Det trengs spesialisert utstyr for å lage denne emballasjen, ettersom standard enlagsmaskiner ikke kan håndtere kompleksiteten. Enlagsemballasje med resirkulert resin kan føre til problemer som kontaminering, ujevne overflater og varierende styrke, noe som gjør den uegnet for mange produkter.
Papiremballasje
For emballasje av kartong har resirkulert papir kortere og svakere fibre etter å ha blitt bearbeidet på nytt, så resirkulert kartong til esker, kort og brett har lavere strekk- og rivstyrke og mindre folde-«hukommelse», noe som er viktig for den automatiserte fylleprosessen for kartong. Den leirebelagte trykkflaten på kartongemballasje er glattere med jomfruelig kartong, og sannsynligvis hvitere, avhengig av det resirkulerte innholdet. Kvaliteten og fargen på trykkflaten er viktig med tanke på merkevare- og grafikkonsistens og trykkvalitet. Mange forbruksvaremerker har flere produkter innenfor en merkevarefamilie som markedsføres samlet, så emballasjens utseende på tvers av merket eller produktlinjen bør se ensartet ut.
Hvordan øke bruken av resirkulert innhold i emballasje?
De beste måtene å øke bruken av produkter med resirkulert innhold på er, for det første, å fortsette å treffe tiltak for å levere renere og mer ensartede partier resirkulert papir og plast til bruk i framtidige anvendelser. For det andre å vurdere de spesifikke behovene til en emballasje under designprosessen for å avgjøre om resirkulert innhold vil være egnet for anvendelsen.
Be om en gratis prøve nå!
